fredag 24. mai 2024
Sjeler i mørket fordi de ikke delte sin rikdom
Melding til Valentina Papagna i Sydney, Australia den 9. mai 2024
Om morgenen kom engelen og tok meg med seg til skjærsilden. Først tok han meg til et slitt bygg hvor han instruerte meg om å vaske mange tallerkener og glass – dette hjelper til å rense sjelene som lider her på stedet.
Mens jeg vasket og så spylte, dukket to unge gutter plutselig opp. De var omkring åtte til ti år gamle. En av dem kom nærmere meg og spurte: «Er det deg som vasker glassene? Kan vi få noe å drikke?»
Jeg sa: «Ja, dere kan få noen drikk, men vent litt til jeg er ferdig.»
Han sa da: «Vis meg om du gjør et godt jobb ved å vaske dem.»
Vann rant nedover hånden min mens jeg løftet ett glass for gutten til inspeksjon. Han så på glasset og, meget glad, sa han: «Det ser bra ut!»
«Det er krystallklart. Bra nok,» sa han.
Når han talte disse ordene, forsto jeg at Han var vår Herre Jesus som en ung gutt. Den andre lille gutten var hans engel.
Plutselig sa min vokterengel: «Nå du har ferdiggjort her, kom med meg – jeg må vise deg et annet sted så du kan hjelpe folkene der som lider mye.»
Plutselig fant jeg meg sammen med engelen på en kirkegård noen steder på jorden. Jeg kunne se noen ferske graver dekket av svært mørk jord.
Jeg sa til engelen: «Jeg liker ikke kirkegårder. Jeg føler meg veldig ubehagelig.»
Engelen sa: «Vår Herre Jesus vil at du skal hjelpe disse menneskene som er gravlagt her. De er i fullstendig mørke.»
Plutselig kunne jeg høre all denne rop om hjelp fra gravene. Det var mange stemmer som kom opp fra jorden.
Jeg hørte stemmer som bad om hjelp. En stemme sa: «Fru, vær så snill og hjælp oss. Få oss ut av denne forferdelige mørket.»
Jeg spurte: «Hva gjorde dere i livet ditt at dere straffes slik?»
De sa: «Vi var veldig rike og levde luksuriøst. Vi hadde alt, og se hvor vi er nå. Vi var meget egosentriske og hjalp aldri andre. Vi må lide mye for ikke å dele med andre.»
«Nå er det for sent for oss. Vær så snill og hjælp oss!»
Jeg sa: «Se hvor dere nå er? Dere tok ingen av rikdommen med seg. Dere burde ha hjalp andre, da ville dere ikke vært her.»
Jorden på de ferske gravene var all svart, akkurat som stedet der disse sjelene nå befant seg. Jeg snakket med dem i en stund, og så tok engelen meg bort.
Vanligvis lider jeg mye smerte i beinet mitt, men etter at engelen hadde brakt meg hjem igjen, ga vår Herre mig ekstra lidelse for disse sjelene. Jeg var i så mye agoni hele natten og hele dagen til omtrent klokken tre på ettermiddagen da jeg bad Den Gudsbarmhjertige Rosariet og ofret det spesielt for disse sjelene. Jeg følte fortsatt medlidenhet med dem.
Etter å ha sagt denne bønnen lettet den immense smerten i beinet mitt. Vår Herre ønsket at jeg skulle få denne pinfulde lidelsen for å frigjøre disse sjelene og heve dem ut av denne mørket. De må lære seg og rense seg fra sine jordiske tilknytninger.
Jeg var takknemlig mot vår Herre for å være så barmhjertig overfor alle disse sjelene.